Et overflødighetshorn av musikkstiler, kostymer og artister | The Source: Of Christmas er «den befriende» julekonserten fri for pompøsitet

The Source
Bilder av
Julie Brundtland Løvseth
Skrevet av
Julie Brundtland Løvseth

Et overflødighetshorn av musikkstiler, kostymer og artister | The Source: Of Christmas er «den befriende» julekonserten fri for pompøsitet

I en leilighet på St. Hanshaugen møtes fire kamerater, kollegaer og jazz-sjelevenner som utgjør kvartetten The Source. Det er Trygve Seim hvis skjegg snart er lengre enn hans saksofon, Øyvind Brække med sin trombone, Mats Eilertsen som står bøyd over bassen og Per Oddvar Johansen – som egentlig spiller trommer, men nå øver på et par IKEA-gryter med visp og en juletrehatt med bjeller.

Kvartetten har holdt samen i umiskjennelige tider, de har også, helt siden 1994, eller 1995 (intern uenighet i gruppa) arrangert julekonsert som de kaller The Source: Of Christmas.

I år holder de to konserter:

En 15. desember 

Og en 16. desember.

- Hvordan tror dere publikum oppfatter denne stilistisk frihetslige konserten, en svært uortodoks julekonsert?

- Jeg tror de synes den er befriende, det er et fint alternativ til de pompøse julekonsertene. Vi gjør ting som er vakkert og sakte og rolig, men også mye som er humor og blanding av sjangre, sier Johansen bak IKEA-grytene.

På 90-tallet fant de frem til sitt eget julerepertoar og ga til og med ut en CD hvor de tolker både norske og engelskspråklige julesanger med en samtidsjazz-vri. Den årlige julekonserten har vært på både Blå og Parkteateret – men siden 2004 har bandet holdt sin timeslange cabaret-festaften på Cosmopolite Scene.

Bandet ble kjent med Cheb Hocine, en algerisk raï-sanger, mot slutten av 90-tallet noe som gjorde at kvartetten fikk en større interesse for arabiske stiler innen musikk. Nå er Chebs arabiske tolkning av «På Låven Sitter Nissen» et av konsertens høydepunkt.

Trombonespiller Øyvind Brække synes det er fint at folk kan gå litt inn og ut av konserten, siden den er en slags «endagsfesitval» som kan vare over fire timer.

- Hvorfor gjør dere dette?

- Mest fordi det er gøy, morsomt å kunne ha et overflødighetshorn av ting, det føles veldig generøst å kunne spile i 4 timer med maaaange gjester, og ha en fest!

Bandets mest tilbakoverlente og beskjedne medlem, bassisten Mats Eilertsen, gir en avsluttende innskytelse:

- Uten å være for politisk, så er det fint å sette søkelys på hvor mye bra musikk som finnes rundt omkring i verden